Etterprøving av Norges Banks anslag
Journal article
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2480456Utgivelsesdato
1999Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I denne artikkelen analyseres Norges Banks anslag for 1998, gitt henholdsvis høsten 1996 og høsten 1997. I forhold til tidligere artikler om dette temaet går vi et skritt videre i analysen ved å se på anslag med to års horisont. Det er viktig å kunne analysere den økonomiske utviklingen også lenger fram i tid, fordi beslutninger om økonomisk politikk vil påvirke økonomien på mer enn ett års sikt. Etterprøvingen fokuserer på bidragene fra feil forutsetninger om størrelser som ikke er modellbestemt (såkalte eksogene størrelser), for eksempel offentlig etterspørsel og importert prisstigning. Vi sammenlikner også med anslag fra Statistisk sentralbyrå gitt med to års horisont. Samlet sett var prognosefeilene for 1998, gitt høsten 1997, mindre enn prognosefeilene for tidligere år. Det er ingen klar tendens til at anslagene ville ha vært vesentlig bedre dersom vi på forhånd hadde kjent den faktiske utviklingen i de eksogene variablene. Prognosefeilene øker for en del variable og reduseres for andre. I utgangspunktet vil en vente at prognosefeilene i anslagene gitt i slutten av 1996 vil være større enn feilene i anslagene gitt i slutten av 1997. Dette bekreftes for viktige realstørrelser, som for eksempel etterspørselen fra Fastlands-Norge og sysselsettingen. For lønns- og prisveksten er imidlertid prognosefeilene minst i det tidligste anslaget. Anslagene for 1998 viser en større prognosefeil i anslaget for konsumprisveksten enn vi har sett i anslagene for tidligere år. Dette skyldes en lavere importert prisvekst enn forventet. Mot slutten av 1998 ble det klart at konsumprisveksten ble lavere enn det en kunne vente ut fra valutakursutviklingen. Fra 1999 har vi i konsumprislikningen brukt en utvidet importveid valutakursindeks, der blant annet valutaene til flere land i Asia er inkludert. Prognosefeilen som ble gjort, skyldes i stor grad at virkningene av krisen i Asia ble feilvurdert på to måter. For det første fikk krisen en overraskende sterk effekt på den internasjonale prisutviklingen. For det andre bidrog depresieringen av de asiatiske valutaene til en sterkere effektiv kronekurs enn det de tradisjonelle kursindeksene tilsa. Analyser av prognosefeil er viktige ledd i arbeidet for å gjøre anslagene mer treffsikre. Samtidig arbeides det kontinuerlig med å forbedre analysearbeidet, både i form av kortsiktige konjunkturanalyser og videreutvikling av modellapparatet. Analysen av prognosefeilene i anslagene for 1998 bekrefter at det er forbedringsmuligheter i RIMINI-modellen. Ulike typer «sjokk», som internasjonal finansiell uro og svingninger i oljeprisen, vil likevel fortsatt være kilder til overraskelser i den økonomiske utviklingen.