Basel I-gulvet – overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket

Abstract

Kapitalkravene skal sørge for at banker har en viss mengde kapital til å møte uventede tap. Kravene tar hensyn til hvor risikable bankenes ulike utlån er. Denne risikovektingen innebærer at det kreves mer kapital for mer risikable utlån, for eksempel utlån til små foretak, enn for sikrere utlån som boliglån med lav belåningsgrad. Under den gjeldende internasjonale standarden for bankregulering, Basel II, kan banker selv beregne risikovektene for sine utlån. Risikovektene beregnes i risikomodeller som må godkjennes av tilsynsmyndighetene før bankene kan ta dem i bruk. Det gamle regelverket, Basel I, hadde et fast sett med risikovekter som bankene måtte benytte. Basel II har også et sett standardiserte risikovekter som benyttes av banker som ikke beregner risikovektene selv. Når bankene selv beregner risikovektene, kan kapitalkravet bli mer risikosensitivt og gi økt samsvar mellom kapitalkravet og risikostyringen og prisingen i bankene. Bankene kan oppnå lavere kapitalkrav målt i kroner ved å beregne risikovektene selv. Basel II ble innført i EØS-området i 2007. For å unngå at bankenes egne risikoberegninger skulle redusere risikovektede eiendeler, og dermed kapitalbehovet i bankene, for mye og for raskt, ble det satt midlertidige, nedre grenser. Grensene ble satt i forhold til det gamle regelverket, Basel I. Disse grensene kalles Basel I-gulvet, eller overgangsregelen i Basel II, heretter kalt gulvet i denne aktuelle kommentaren. I 2007 var gulvet 95 prosent av kravet i Basel I. I 2008 var gulvet 90 prosent og i 2009 80 prosent. Gulvet skulle i utgangspunktet bare vare ut 2009, men gulv på 80 prosent er blitt videreført og gjelder fremdeles i Norge og i de fleste EU-land. Baselkomiteen vedtok i pressemelding 13. juli 2009 å videreføre gulvet etter 2009 uten å nevne når gulvet bør opphøre. Å anvende gulvet er blitt mer komplisert enn nødvendig fordi det ikke ble implementert på en enhetlig måte i EØS. I Baselkomiteens opprinnelige forslag er gulvet i realiteten et gulv for beregning av risikovektede eiendeler. EU-regelverket som innførte Basel II i EØS, definerte isteden gulvet som en nedre grense for kapitalen. De to versjonene gir ikke alltid samme resultat. Denne kommentaren ser først på hvordan ulike tolkninger av gulvet gir forskjeller i kapitalkrav mellom banker i ulike land. Deretter drøftes alternative sikkerhetsmekanismer som har vært foreslått i forbindelse med det nye Basel III-regelverket som skal fases inn i EU fra 2013 til 2019.