Blar i Norges Banks vitenarkiv på tittel
Viser treff 1023-1042 av 2795
-
How to assess the systemic risk buffer for banks
(Staff Memo;11/2019, Working paper, 2019)Since 2013, Norwegian banks have been required to hold a systemic risk buffer (SyRB) of 3 percent. The reason for the buffer is to address structural vulnerabilities in the economy and the financial system. The Ministry ... -
How to Treat the Exchange Rate Assumption for an Inflation Targeting Regime
(Staff Memo;4/2005, Working paper, 2005)"The topic I am going to discuss here is how to treat the exchange rate assumption when making projections under an inflation targeting regime. The central bank of Norway made the official change to inflation targeting in ... -
How Vulnerable Are Financial Institutions to Macroeconomic Changes? : An Analysis Based on Stress Testing
(Journal article, 2002)Macroeconomic changes have been an important reason why financial institutions have experienced losses on loans to households and enterprises. This article contains an analysis of financial institutions’ vulnerability in ... -
Human vs. Machine: Disposition Effect among Algorithmic and Human Day Traders
(Working paper;6/2022, Working paper, 2022)This paper studies whether and why algorithmic traders exhibit one of the most broadlydocumented behavioral puzzles – the disposition effect. We use trade data from the NASDAQ Copenhagen Stock Exchange merged with the ... -
Husholdningenes gjeld og koplinger til boligmarkedet - konsekvenser for finansiell stabilitet
(Aktuell Kommentar;7/2017, Others, 2017)Gjelden til norske husholdninger har vokst raskere enn inntektene over en lang periode. Gjeldsnivået er høyt både historisk og sammenliknet med andre land, og vurderes som den viktigste sårbarheten i det norske finansielle ... -
Husholdningenes nettofinansinvesteringer – hva sier mikrodataene?
(Journal article, 2009)Artikkelen bruker en ny kilde for å studere husholdningenes nettofinansinvesteringer. Mens eksisterende statistikk er basert på makrodata, benytter vi her mikrodata for husholdningenes finansformue og gjeld tilbake til ... -
Husholdningenes sparing etter finanskrisen
(Aktuell Kommentar;1/2013, Others, 2013)Spareraten har steget etter finanskrisen og er nå historisk høy. I denne kommentaren ser vi nærmere på mulige drivkrefter bak husholdningenes spareadferd etter finanskrisen. Vi forsøker å skille mellom strukturelle og ... -
Husholdningenes sparing og de økonomiske utsiktene
(Others, 2005) -
Husholdningens gjeldsbelastning fordelt over aldersgrupper
(Aktuell Kommentar;2/2011, Others, 2011)Over de siste tyve årene har fordelingen av gjeld og formue endret seg mellom aldersgrupper. Eldre husholdninger har mer gjeld enn før, men holder samtidig en større andel av samlet formue. Selv om gjeldsnivået relativt ... -
Hva bestemmer utviklingen i langsiktige amerikanske statsrenter over tid?
(Aktuell Kommentar;3/2010, Others, 2010)I denne kommentaren ser vi på utviklingen i langsiktige amerikanske statsrenter. Vi estimerer en modell der langsiktige amerikanske statsrenter bestemmes av kortsiktige renter, langsiktige inflasjonsforventninger, ISM-indeksen ... -
Hva driver Nibor-påslaget?
(Aktuell Kommentar;10/2016, Others, 2016)De siste par årene har risikopåslaget i tremåneders Nibor steget, fra rundt 25 basispunkter mot slutten av 2014 til om lag 60 basispunkter sommeren 2016. Økningen i påslaget (gitt som differansen mellom Nibor og forventet ... -
Hva er nivået på den normale renten?
(Aktuell Kommentar;1/2010, Others, 2010)Det normale nivået på realrenten i Norge anslås å ligge i intervallet 2-3 prosent. Med et inflasjonsmål på 2,5 prosent er intervallet for den normale nominelle renten 4½-5½ prosent (tremåneders pengemarkedsrente). Dette ... -
Hva er virkningen av reguleringer av boliglån?
(Journal article, 2010)Finanstilsynet har utarbeidet retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis ved lån til boligformål. Disse retningslinjene stiller krav om tilstrekkelig betjeningsevne og om begrensninger i belåningsgrad. Formålet med denne ... -
Hva forklarer utviklingen i foretaksinvesteringene?
(Staff Memo;2/2015, Working paper, 2015)Foretaksinvesteringene betyr mye for konjunkturutviklingen i norsk økonomi. Investeringene i norske fastlandsbedrifter har utviklet seg relativt svakt siden finanskrisen brøt ut høsten 2008, selv om styringsrenten er blitt ... -
Hva påvirker bedriftenes investeringsbeslutning?
(Aktuell Kommentar;10/2017, Others, 2017)Investeringene i norske fastlandsbedrifter har utviklet seg relativt svakt siden finanskrisen, selv om styringsrenten er blitt redusert til et historisk lavt nivå. Norges Bank har gjennom sitt regionale nettverk intervjuet ... -
Hva påvirker gjeldsveksten i husholdningene?
(Journal article, 2004)Husholdningenes gjeld har økt med 10–11 prosent per år siden 2000. Artikkelen analyserer faktorer bak den sterke gjeldsveksten med utgangspunkt i en empirisk modell. Den viser at gjeldsøkningen særlig har sammenheng med ... -
Hva påvirker husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester?
(Staff Memo;4/2016, Working paper, 2016)Norske husholdningers konsum har utviklet seg svakt etter finanskrisen, både i et historisk perspektiv og sammenliknet med andre land. Estimeringer over perioden 1994-2015 tyder på at mer begrenset tilgang til lån og større ... -
Hva påvirker konkursutviklingen?
(Journal article, 2005)Antall konkurser økte markert i 2002 og 2003, men falt igjen i fjor og i første halvår i år. Faktorer bak konkursutviklingen analyseres med utgangspunkt i en empirisk modell. Fortjenestemarginer, konkurranseevne, realrente ... -
Hva sier 30 år med tapserfaringer i norsk banksektor om gjennomsnittlig risikovekt på foretakslån?
(Staff Memo;2/2017, Working paper, 2017)Bankkriser er kostbare for samfunnet. Økt kapitaldekning bedrer bankenes evne til å bære tap og reduserer faren for kriser. Siden finanskrisen brøt ut i 2008 har bankene økt sin kapitaldekning betydelig i takt med økte ... -
Hva skal våre penger være?
(Others, 2017)