dc.contributor.author | Mæhlum, Sverre | |
dc.contributor.author | Riiser, Magdalena D. | |
dc.date.accessioned | 2020-05-01T08:23:58Z | |
dc.date.available | 2020-05-01T08:23:58Z | |
dc.date.issued | 2019 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-8379-122-8 | |
dc.identifier.issn | 1504-2596 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2653110 | |
dc.description.abstract | Siden 2013 har det vært krav om at norske banker skal holde en systemrisikobuffer på tre prosent. Kravet begrunnes med strukturelle sårbarheter i økonomien og finanssystemet. Finansdepartementet har foreslått å øke bufferkravet til 4,5 prosent. Det foreligger ikke noe rammeverk i Norge eller EU for bruk av systemrisikobufferen. Landene som har innført bufferen, har benyttet ulike indikatorer og gitt ulike begrunnelser. I dette memoet vurderer vi indikatorer og et mulig rammeverk for systemrisikobufferen i Norge. Vi finner flere strukturelle trekk ved banksektoren som tilsier at systemrisikoen i Norge er høy, og mye tyder på at den strukturelle systemrisikoen har økt de siste årene. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Norges Bank | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Staff Memo;11/2019 | |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no | * |
dc.subject | systemrisikobuffer | en_US |
dc.subject | strukturell systemrisiko | en_US |
dc.subject | indikatorer | en_US |
dc.title | Hvordan vurdere systemrisikobufferen for bankene? | en_US |
dc.type | Working paper | en_US |
dc.description.version | publishedVersion | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Samfunnsøkonomi: 212 | en_US |
dc.source.pagenumber | 35 | en_US |