dc.contributor.author | Aall, Jacob | |
dc.contributor.author | Schweigaard, Anton Martin | |
dc.contributor.editor | Eitrheim, Øyvind | |
dc.contributor.editor | Eriksen, Ib E. | |
dc.contributor.editor | Sæther, Arild | |
dc.date.accessioned | 2018-07-24T07:36:40Z | |
dc.date.available | 2018-07-24T07:36:40Z | |
dc.date.issued | 2016 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-7553-948-7 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-7553-949-4 | |
dc.identifier.issn | 0802-7188 | |
dc.identifier.issn | 1504-0577 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2506297 | |
dc.description | Norges Bank ble etablert i henhold til lov av 14. juni 1816. Loven inneholdt to gjensidig utelukkende alternativer for etableringen, en octroi for en frivillig bank, en privat bank basert på et sølvfond innhentet gjennom frivillig aksjetegning, og en fundasjon for en tvungen bank skulle det vise seg nødvendig å samle inn sølvfondet gjennom utlignede tvangsinnskudd fra landets formuende innbyggere. Lovens paragraf 6 inneholdt i begge alternativer et løfte om at bankens sedler skulle kunne veksles inn mot sitt pålydende i sølvmynt allerede fra 1. januar 1819. Da loven ble revidert i 1818 ble løftet utsatt på ubestemt tid, og sedlenes verdi begynte ganske raskt å falle. Et overordentlig Storting bestemte høsten 1822 at det skulle åpnes for sølvveksling ved bankens hovedsete i Trondhjem, men til en kurs som bare gav seddelinnehaverne litt over halvparten av sedlenes lovede pari sølvverdi. Norges Bank fikk i oppdrag å endre denne bankkursen i retning av pari etter hvert som sedlenes kurs på børsen styrket seg. Endringene skulle altså skje gradvis og innenfor rammer satt av Stortinget. I 1832 var løftet om sølvinnløsning til sedlenes fulle pålydende verdi enda ikke innfridd. Børskursen på bankens sedler lå på dette tidspunktet rundt 75 prosent av den lovede pariverdien. Men hva var nå egentlig den rette pariverdien på speciedaler? I årene 1832-36 pågikk det en intens debatt om Norges Bank og situasjonen i landets pengevesen som i stor grad fokuserte på dette spørsmålet. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norges Bank | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Norges Banks Skriftserie;50 | |
dc.relation.haspart | Forord : av Øyvind Eitrheim; Ib E. Eriksen; Arild Sæther | nb_NO |
dc.relation.haspart | Kapittel 1. Introduksjon : av Øyvind Eitrheim; Ib E. Eriksen; Arild Sæther | nb_NO |
dc.relation.haspart | Kapittel 2. Om Bank- og Pengevæsen : av Jacob Aall | nb_NO |
dc.relation.haspart | Kapittel 3. Bokanmeldelse : av Anton Martin Schweigaard | nb_NO |
dc.relation.haspart | Kapittel 4. Svar på bokanmeldelsen : av Jacob Aall | nb_NO |
dc.relation.haspart | Kapittel 5. Om den norske Banks Discontering : av Jacob Aall | nb_NO |
dc.relation.haspart | Kapittel 6. Om Norges Bank og Pengevæsen : av Anton Martin Schweigaard | nb_NO |
dc.relation.haspart | Kapittel 6. Om Norges Bank og Pengevæsen : av Anton Martin Schweigaard | nb_NO |
dc.relation.haspart | Kapittel 7. Om Pengevæsenet med hensyn paa Coursforbedring og Parivexling : av Jacob Aall | nb_NO |
dc.relation.haspart | Kapittel 8. Om debattens hovedpersoner | nb_NO |
dc.relation.haspart | Referanser | nb_NO |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no | * |
dc.title | Kampen om speciedaleren : debatten 1832-1836 om paripolitikken mellom Jacob Aall og Anton Martin Schweigaard | nb_NO |
dc.type | Book | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 271 | nb_NO |
dc.relation.project | Tohundreårsjubileum | nb_NO |