Hvor gode er statsbudsjettets anslag for statens lånebehov?
Working paper
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3122092Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Sammenligning mellom statsbudsjettets anslag og statsregnskapets endelige tall for årene 2002-2022.
Beskrivelse
I dette notatet sammenlignes statsbudsjettets anslag for lånebehov med hva som har vært det faktiske lånebehovet for årene fra 2002 til 2022. Norges Bank gjennomfører opplåningen i statspapirer på vegne av Finansdepartementet. Midlene som lånes, settes inn på statens konto i Norges Bank. Dersom staten over tid låner mer enn det som er det faktiske lånebehovet, betyr det at statens kontantbeholdning (innestående på statens konto i Norges Bank) blir større enn opprinnelig planlagt og motsatt.
Frem til 2014 ble statens langsiktige låneopptak sett i sammenheng med Norges Banks operasjoner for å styre den samlede mengden av likviditet i banksystemet. Det ble lagt opp til at deler av det langsiktige lånebehovet skulle dekkes ved kortsiktig opplåning/trekk på kontantbeholdningen istedet for obligasjonsopplåning.
Siden 2015 er det alt vesentlige av statens lånebehov blitt dekket ved langsiktige låneopptak. Trekkene på kontantbeholdingen har vært relativt små. Lånetransaksjonene har langt på vei vært i tråd med intensjonen i statsbudsjettet og har samlet sett i beskjeden grad påvirket likviditeten i banksystemet.