• How Large Are the Financial Margins of Norwegian Households? an Analysis of Micro Data for the Period 1987–2004 

      Vatne, Bjørn Helge (Journal article, 2006)
      In this article, financial margins in Norwegian households are calculated using micro data for the period 1987 – 2004. Financial margins are defined as household liquid assets after borrowing costs and ordinary living ...
    • How Many Are Unemployed? 

      Nordbø, Einar W. (Economic Commentaries;9/2016, Others, 2016)
      The gap between the official unemployment measures in Norway has recently been unusually wide. In this commentary, we discuss possible explanations for this gap. Part of the difference can be attributed to the fact that ...
    • How much CET1 capital must banks set aside for commercial real estate exposures? 

      Andersen, Henrik (Staff Memo;10/2019, Working paper, 2019)
      The Ministry of Finance has proposed a temporary capital requirement (risk weight floor) for commercial real estate (CRE) exposures in Norway, applicable to the largest banks. CRE is the sector where banks have historically ...
    • How Much of a Tailwind Have We Had from the Weaker Krone? 

      Naug, Bjørn; Nordbø, Einar W. (Staff Memo;6/2019, Working paper, 2019)
      It is usual to assume that a weaker currency will stimulate exports and improve the balance of trade. Despite the krone’s depreciation in recent years, however, exports have grown little and the non-oil trade deficit has ...
    • How New Keynesian Is the US Phillips Curve? 

      Alstadheim, Ragna (Working Papers;25/2013, Working paper, 2013)
      I provide a generalization of Calvo price setting, to include non-overlapping contracts as a special case and embed this in a small DSGE model. The resulting Generalized Phillips Curve (GPC) nests New-Keynesian and ...
    • How to assess the systemic risk buffer for banks 

      Mæhlum, Sverre; Riiser, Magdalena D. (Staff Memo;11/2019, Working paper, 2019)
      Since 2013, Norwegian banks have been required to hold a systemic risk buffer (SyRB) of 3 percent. The reason for the buffer is to address structural vulnerabilities in the economy and the financial system. The Ministry ...
    • How to Treat the Exchange Rate Assumption for an Inflation Targeting Regime 

      Qvigstad, Jan F. (Staff Memo;4/2005, Working paper, 2005)
      "The topic I am going to discuss here is how to treat the exchange rate assumption when making projections under an inflation targeting regime. The central bank of Norway made the official change to inflation targeting in ...
    • How Vulnerable Are Financial Institutions to Macroeconomic Changes? : An Analysis Based on Stress Testing 

      Frøyland, Espen; Larsen, Kai (Journal article, 2002)
      Macroeconomic changes have been an important reason why financial institutions have experienced losses on loans to households and enterprises. This article contains an analysis of financial institutions’ vulnerability in ...
    • Human vs. Machine: Disposition Effect among Algorithmic and Human Day Traders 

      Liaudinskas, Karolis (Working paper;6/2022, Working paper, 2022)
      This paper studies whether and why algorithmic traders exhibit one of the most broadlydocumented behavioral puzzles – the disposition effect. We use trade data from the NASDAQ Copenhagen Stock Exchange merged with the ...
    • Husholdningenes gjeld og koplinger til boligmarkedet - konsekvenser for finansiell stabilitet 

      Lindquist, Kjersti-Gro; Solheim, Haakon; Vatne, Bjørn Helge (Aktuell Kommentar;7/2017, Others, 2017)
      Gjelden til norske husholdninger har vokst raskere enn inntektene over en lang periode. Gjeldsnivået er høyt både historisk og sammenliknet med andre land, og vurderes som den viktigste sårbarheten i det norske finansielle ...
    • Husholdningenes nettofinansinvesteringer – hva sier mikrodataene? 

      Riiser, Magdalena D. (Journal article, 2009)
      Artikkelen bruker en ny kilde for å studere husholdningenes nettofinansinvesteringer. Mens eksisterende statistikk er basert på makrodata, benytter vi her mikrodata for husholdningenes finansformue og gjeld tilbake til ...
    • Husholdningenes sparing etter finanskrisen 

      Gudmundsson, Jørgen; Reiakvam, Lisa K. (Aktuell Kommentar;1/2013, Others, 2013)
      Spareraten har steget etter finanskrisen og er nå historisk høy. I denne kommentaren ser vi nærmere på mulige drivkrefter bak husholdningenes spareadferd etter finanskrisen. Vi forsøker å skille mellom strukturelle og ...
    • Husholdningens gjeldsbelastning fordelt over aldersgrupper 

      Solheim, Haakon; Vatne, Bjørn Helge (Aktuell Kommentar;2/2011, Others, 2011)
      Over de siste tyve årene har fordelingen av gjeld og formue endret seg mellom aldersgrupper. Eldre husholdninger har mer gjeld enn før, men holder samtidig en større andel av samlet formue. Selv om gjeldsnivået relativt ...
    • Hva bestemmer utviklingen i langsiktige amerikanske statsrenter over tid? 

      Hellum, Erlend (Aktuell Kommentar;3/2010, Others, 2010)
      I denne kommentaren ser vi på utviklingen i langsiktige amerikanske statsrenter. Vi estimerer en modell der langsiktige amerikanske statsrenter bestemmes av kortsiktige renter, langsiktige inflasjonsforventninger, ISM-indeksen ...
    • Hva driver Nibor-påslaget? 

      Lund, Kathrine; Tafjord, Kristian; Øwre-Johnsen, Marit (Aktuell Kommentar;10/2016, Others, 2016)
      De siste par årene har risikopåslaget i tremåneders Nibor steget, fra rundt 25 basispunkter mot slutten av 2014 til om lag 60 basispunkter sommeren 2016. Økningen i påslaget (gitt som differansen mellom Nibor og forventet ...
    • Hva er nivået på den normale renten? 

      Bernhardsen, Tom; Kloster, Arne (Aktuell Kommentar;1/2010, Others, 2010)
      Det normale nivået på realrenten i Norge anslås å ligge i intervallet 2-3 prosent. Med et inflasjonsmål på 2,5 prosent er intervallet for den normale nominelle renten 4½-5½ prosent (tremåneders pengemarkedsrente). Dette ...
    • Hva er virkningen av reguleringer av boliglån? 

      Vatne, Bjørn Helge (Journal article, 2010)
      Finanstilsynet har utarbeidet retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis ved lån til boligformål. Disse retningslinjene stiller krav om tilstrekkelig betjeningsevne og om begrensninger i belåningsgrad. Formålet med denne ...
    • Hva forklarer utviklingen i foretaksinvesteringene? 

      Andersen, Henrik; Walle, Mari Aasgaard (Staff Memo;2/2015, Working paper, 2015)
      Foretaksinvesteringene betyr mye for konjunkturutviklingen i norsk økonomi. Investeringene i norske fastlandsbedrifter har utviklet seg relativt svakt siden finanskrisen brøt ut høsten 2008, selv om styringsrenten er blitt ...
    • Hva påvirker bedriftenes investeringsbeslutning? 

      Hjelseth, Ida Nervik; Meyer, Sara Skjeggestad; Walle, Mari Aasgaard (Aktuell Kommentar;10/2017, Others, 2017)
      Investeringene i norske fastlandsbedrifter har utviklet seg relativt svakt siden finanskrisen, selv om styringsrenten er blitt redusert til et historisk lavt nivå. Norges Bank har gjennom sitt regionale nettverk intervjuet ...
    • Hva påvirker gjeldsveksten i husholdningene? 

      Jacobsen, Dag Henning; Naug, Bjørn E. (Journal article, 2004)
      Husholdningenes gjeld har økt med 10–11 prosent per år siden 2000. Artikkelen analyserer faktorer bak den sterke gjeldsveksten med utgangspunkt i en empirisk modell. Den viser at gjeldsøkningen særlig har sammenheng med ...