Risiko i finanskonsern

Abstract

Dette notatet omtaler endringen i risiko som skjer når en tradisjonell bank, gjennom å danne et finanskonsern, utvider virksomheten sin til å omfatte flere typer inn- og utlånsvirksomhet, handel i valuta og verdipapirer på egne og kunders vegne, ulike emisjons- og rådgivningstjenester og forsikringsvirksomhet. Det diskuteres hvilke typer risiko som er knyttet til de ulike tjenestetypene, hvor alvorlig disse risikotypene er og eventuelle sammenhenger mellom dem. Mulige diversifiseringsgevinster som følge av konserndannelsen nevnes også, uten at disse blir kvantifisert. I Norge er finanskonsern regulert i et eget kapittel i lov om finansieringsvirksomhet og Kredittilsynet fører tilsyn med hele finansiell sektor. Loven legger begrensninger på organiseringen av finanskonsernene, bruk av egenkapitalen og transaksjonene innad i konsernet, noe som skal bidra til å redusere systemrisikoen. Det er imidlertid vanskelig å regulere seg bort fra systemrisikoen som er forbundet med store finanskonsern, og slike konsern vil fortsatt kreve ekstra oppmerksomhet fra både Norges Bank og Kredittilsynet. Notatet inneholder et vedlegg som beskriver de tre største norske finanskonsernene.