Fra reell til nominell : En analyse av pengepolitikken i Norge fra devalueringen i 1986, til innføringen av inflasjonsmålet i 2001

Abstract

Temaet for denne oppgaven er pengepolitikken i perioden hvor den høye inflasjonstakten på slutten av 1970-tallet og starten av 1980-tallet ble brutt, og inflasjonen i Norge ble brakt ned på et lavt og stabilt nivå. Som grafen under viser, gikk Norge på slutten av 1970-tallet inn i en høyinflasjonsperiode. Norske politikere klarte i denne perioden ikke å opprettholde konkurranseevnen i økonomien, uten å kompensere for høy innenlandsk pris og lønnsvekst gjennom devalueringer og tekniske justeringer av kronekursen. Konsekvensen av den manglende penge- og valutapolitiske disiplinen var at devalueringene forplantet seg i markedets forventninger, og gjorde prisveksten selvforsterkende. I 1986 ble den økonomiske politikken lagt om i et forsøk på å bryte med det foregående tiårets høye inflasjon. Etter en periode på slutten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet med høy arbeidsledighet og lav vekst, lyktes den politiske omleggingen med å bringe inflasjonen i Norge ned på nivå med våre handelspartnere gjennom 1990-tallet. I den nye anti-inflatoriske politikken fikk pengepolitikken en viktig rolle i å opprettholde stabilitet og troverdighet til kronen gjennom økt autonomi i rentesettingen. Begrunnelsen for fastkurspolitikken var at så lenge Norge opprettholdt en fast kurs mot land som selv hadde lav inflasjon, ville vi ”importere” mål om lav inflasjon gjennom valutakursen. I 2001 gikk Norge bort fra å bruke valutakursen som målstørrelse for prisveksten, og innførte et inflasjonsmål for pengepolitikken, hvor lav og stabil inflasjon over tid skulle være pengepolitikkens hovedmål. Hovedproblemstillingen for denne oppgaven er: Hvorfor innførte Norge et inflasjonsmål for pengepolitikken i 2001? I denne masteroppgaven skal jeg redegjøre for pengepolitikkens utvikling gjennom den politiske innsatsen med å bringe inflasjonen i Norge ned på et lavt og stabilt nivå. Gjennom denne redegjørelsen forklarer jeg bakgrunnen for pengepolitikkens endring i innretning fra et mål om fast valutakurs til et inflasjonsmål i 2001.