Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner

Abstract

Den norske stat har betydelige inntekter fra petroleumsvirksomheten. Dette er en kombinasjon av inntekter i norske kroner fra oljeskatter og inntekter i valuta fra statens egen petroleumsvirksomhet gjennom Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE). Staten bruker hvert år en andel av de samlede petroleumsinntektene over statsbudsjettet. Resten avsettes til Statens Pensjonsfond Utland (SPU) og investeres i verdipapirer i utlandet. Frem til nå har statens inntekter i kroner fra petroleumsvirksomheten vært høyere enn den årlige oljepengebruken. Norges Bank har, på vegne av staten, vekslet om dette kroneoverskuddet til valuta og overført valutaen til SPU. I årene som kommer ventes statens oljepengebruk å bli større enn kroneinntektene. Staten må da bruke av valutainntektene fra SDØE for å finansiere oljepengebruken. Norges Bank vil stå for oppgaven med å veksle SDØE-valuta til kroner på vegne av staten, på samme måte som banken tidligere har hatt oppgaven med å veksle om statens kroneoverskudd fra oljeskattene til valuta. Det at Norges Bank går fra å kjøpe valuta til å selge valuta som en del av petroleumsfondsmekanismen, vil i seg selv ikke ha noen betydning for kronekursen. Over tid er det størrelsen på det strukturelle oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet som er viktig for kronekursen. Hvordan statens netto kontantstrøm fra petroleumssektoren fordeles mellom inntekter i kroner og valuta har ingen betydning.