dc.contributor.author | Lund, Kathrine | |
dc.contributor.author | Tafjord, Kristian | |
dc.contributor.author | Øwre-Johnsen, Marit | |
dc.date.accessioned | 2018-08-15T07:52:44Z | |
dc.date.available | 2018-08-15T07:52:44Z | |
dc.date.issued | 2016 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2558016 | |
dc.description.abstract | De siste par årene har risikopåslaget i tremåneders Nibor steget, fra rundt 25 basispunkter mot slutten av 2014 til om lag 60 basispunkter sommeren 2016. Økningen i påslaget (gitt som differansen mellom Nibor og forventet styringsrente) skyldes trolig flere forhold, herunder økt tilførsel av likviditet i euroområdet, bankers tilpasning til nye likviditetskrav under Basel III (LCR-krav) og tilpasninger til nye reguleringer av amerikanske pengemarkedsfond. For å forstå hvordan disse forholdene slår inn i den norske pengemarkedsrenten Nibor må man se nærmere på hvordan Nibor-renten er konstruert. Nibor kvoteres som en valutaswaprente. Dette vil si at bankene tar utgangspunkt i en dollarrente og justerer denne for prisen på å veksle amerikanske dollar om til norske kroner i valutaswapmarkedet. Dette innebærer at internasjonale forhold, som økt påslag i dollarrenten eller økt pris på å veksle dollar til norske kroner, kan slå direkte inn i påslaget på den norske pengemarkedsrenten Nibor. I denne kommentaren illustrerer vi hvordan Nibor-påslaget kan dekomponeres for å bedre forstå hvilke drivkrefter som påvirker den norske pengemarkedsrenten. Videre bruker vi historiske data til å drøfte hvordan internasjonale forhold har påvirket påslaget i perioden siden finanskrisen 2007-2008 og frem til nå. I hovedteksten er drøftingen basert på figurer. En mer presis matematisk dekomponering av Nibor er vist i eget appendiks. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norges Bank | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Aktuell Kommentar;10/2016 | |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no | * |
dc.title | Hva driver Nibor-påslaget? | nb_NO |
dc.type | Others | nb_NO |
dc.description.version | publishedVersion | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Samfunnsøkonomi: 212 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 13 | nb_NO |