dc.contributor.author | Gudmundsson, Jørgen | |
dc.contributor.author | Reiakvam, Lisa K. | |
dc.date.accessioned | 2018-08-15T11:59:05Z | |
dc.date.available | 2018-08-15T11:59:05Z | |
dc.date.issued | 2013 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2558136 | |
dc.description.abstract | Spareraten har steget etter finanskrisen og er nå historisk høy. I denne kommentaren ser vi nærmere på mulige drivkrefter bak husholdningenes spareadferd etter finanskrisen. Vi forsøker å skille mellom strukturelle og konjunkturelle drivkrefter. Strammere kredittpraksis, økt usikkerhet, samt en høy gjeldsbelastning er noen faktorer som kan ha bidratt til å øke spareraten. I tillegg bidrar trolig pensjonsreformen og demografiske endringer til å holde spareraten oppe en stund fremover. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norges Bank | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Aktuell Kommentar;1/2013 | |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no | * |
dc.title | Husholdningenes sparing etter finanskrisen | nb_NO |
dc.type | Others | nb_NO |
dc.description.version | publishedVersion | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Samfunnsøkonomi: 212 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 11 | nb_NO |