Hvordan kan vi anslå fremtidige påslag i Nibor?

Abstract

Påslaget i pengemarkedet viser differansen mellom en usikret pengemarkedsrente og forventet styringsrente over den samme tidshorisonten. Påslaget uttrykker hvilken ekstra avkastning aktører i pengemarkedet krever for et usikret interbanklån i forhold til risikofri rente, i en gitt periode. Påslaget skal kompensere utlåner for kredittrisiko og for ulempen ved å gi fra seg likviditet. Før finanskrisen var påslagene i pengemarkedene lave og stabile både i Norge og andre land. Høsten 2008 økte de kraftig. Selv om de har kommet noe ned igjen, har påslagene de siste årene vært høye i lange perioder, og de har svingt mer enn de gjorde før krisen. Dette har bidratt til at beregningene av fremtidige påslag er beheftet med større usikkerhet enn tidligere. I flere økonomier eksisterer det et marked for forventede overnattenrenter (OIS). Forventet overnattenrente er nært knyttet til forventet styringsrente. Et OIS-marked gjør det mulig å avlese både påslaget og styringsrenteforventningene direkte fra markedspriser. I Norge eksisterer ikke et slikt OIS-marked. Det er likevel av interesse for Norges Bank å kunne si noe om markedets forventninger til fremtidig styringsrente og markedets prising av forventede påslag i pengemarkedet. Markedets forventninger til styringsrenten kan brukes til å vurdere eventuelle avvik fra Norges Banks egen bane for styringsrenten. Markedets forventninger til påslaget er interessant siden påslaget påvirker nivået på markedsrentene og derav transmisjonsmekanismen; veien fra styringsrenten til markedsrenter med lengre løpetid og realøkonomi og inflasjon. I tillegg er påslagene i pengemarkedet en indikator på graden av stress i finansmarkedene. Forventede fremtidige påslag i pengemarkedet kalles terminpåslag. I denne kommentaren ser vi nærmere på hvordan terminpåslagene kan anslås fra markedspriser.