dc.date.accessioned | 2018-12-04T13:51:32Z | |
dc.date.available | 2018-12-04T13:51:32Z | |
dc.date.issued | 2013 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-7553-733-9 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-7553-734-6 | |
dc.identifier.issn | 1894-0269 | |
dc.identifier.issn | 1894-0277 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2576014 | |
dc.description.abstract | Målet med den motsykliske kapitalbufferen er å gjøre bankene mer solide i en kommende lavkonjunktur og motvirke store utslag i tilbudet av kreditt som kan forsterke svingningene i økonomien. Bufferkravet bør økes når finansielle ubalanser bygger seg opp. Ved tilbakeslag i økonomien og store tap i bankene kan bufferkravet settes ned. Det vil kunne motvirke at bankenes utlånspraksis forsterker tilbakeslaget. Rådet fra Norges Bank om bufferen vil som hovedregel ta utgangspunkt i fire nøkkelindikatorer: Samlet kreditt til husholdninger og ikke-finansielle foretak som andel av BNP for Fastlands-Norge, boligpriser i forhold til husholdningenes disponible inntekt, salgspriser på næringseiendom og andelen markedsfinansiering i norske kredittinstitusjoner. Det vil ikke være en mekanisk sammenheng mellom utviklingen i indikatorene og rådet om bufferen. Rådet vil bygge på bankens faglige skjønn og ses i lys av øvrige krav til bankene. Indikatorene er lite egnet til å gi signaler om når bufferkravet skal senkes. Annen informasjon, som uro i markedene og utsikter til tap i bankene, vil da være mer relevant. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norges Bank | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Norges Bank Memo;1/2013 | |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no | * |
dc.title | Kriterier for en god motsyklisk kapitalbuffer | nb_NO |
dc.type | Report | nb_NO |
dc.description.version | publishedVersion | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Samfunnsøkonomi: 212 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 14 | nb_NO |