dc.contributor.author | Reiakvam, Lisa Kristine | |
dc.contributor.author | Solheim, Haakon | |
dc.contributor.author | Vatne, Bjørn H. | |
dc.date.accessioned | 2022-02-14T10:38:47Z | |
dc.date.available | 2022-02-14T10:38:47Z | |
dc.date.issued | 2022 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-8379-219-5 | |
dc.identifier.issn | 1504-2596 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2978714 | |
dc.description.abstract | Pensjonsreformen ble gjennomført for å bidra til at fremtidens pensjoner skulle bli mer økonomisk bærekraftige. For den enkelte betyr det økt sannsynlighet for at utbetalingene blir som lovet. Reformen gir sterke insentiver til å stå lenger i jobb. De som går av tidlig, vil få en vesentlig lavere utbetalt pensjon enn dagens pensjonister. De som planlegger for tidlig pensjon, kan møte inntektsfallet med økt sparing i yrkesaktiv alder. Alle andre løper en viss risiko for uventet og ufrivillig tidligpensjon. De som har privat tjenestepensjon, må dessuten selv bære markedsrisikoen på sin pensjonsavkastning. Et uventet fall i inntekt ved overgang til pensjon kan få konsekvenser for husholdningenes gjeldsbetjeningsevne og redusere konsumet i makro. Fremover blir det viktig å følge med på arbeidstakernes evne til å tilpasse seg reformen gjennom å stå lenger i arbeid. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Norges Bank | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Staff Memo;1/2022 | |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no | * |
dc.subject | pensjon | en_US |
dc.subject | kredittrisiko | en_US |
dc.subject | finansiell stabilitet | en_US |
dc.title | Pensjonsreformen og individuell risiko | en_US |
dc.type | Working paper | en_US |
dc.description.version | publishedVersion | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Samfunnsøkonomi: 212 | en_US |
dc.source.pagenumber | 20 | en_US |