Show simple item record

dc.contributor.authorGerdrup, Karsten R.
dc.contributor.authorLund, Arild J.
dc.contributor.authorWeme, Sindre
dc.date.accessioned2018-01-29T17:34:59Z
dc.date.available2018-01-29T17:34:59Z
dc.date.issued2000
dc.identifier.issn0332-5598
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2480483
dc.description.abstractBankenes valutagjeld til utlandet har økt kraftig fra 1995. En tilsvarende vekst fant sted midt på 1980-tallet. I forhold til bankenes samlede utlån er utenlandsfinansieringen mindre nå enn den gang. Som midt på 1980- tallet er det et ønske om å dekke en sterk låneetterspørsel i kroner innenlands som har ført til den økte utenlandsopplåningen. I prinsippet elimineres valutakursrisikoen forbundet med opplåningen ved at bankene bruker valutalånene til å kjøpe kroner spot, samtidig som de selger de samme kronene på termin i valutamarkedet. Valutalån i utlandet innebærer imidlertid større likviditetsrisiko enn finansiering av virksomheten fra andre kilder. Likviditetsrisikoen øker både fordi de utenlandske långiverne kan tenkes å reagere kollektivt overfor norske banker i større grad enn ordinære norske innskytere, og fordi det kan tenkes å oppstå likviditetsproblemer i terminmarkedet der valutaen midlertidig veksles om til norske kroner. Økt omfang av obligasjonslån siden 1997 har bidratt til å forlenge utenlandsgjeldens løpetid og således dempet økningen i likviditetsrisikoen.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorges Banknb_NO
dc.titleRisikoen ved bankenes utenlandsopplåningnb_NO
dc.typeJournal articlenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210nb_NO
dc.source.pagenumber151-157nb_NO
dc.source.journalPenger og Kredittnb_NO
dc.source.issue2/2000nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record