Systemer for likviditetsstyring : Oppbygging og egenskaper

Abstract

Målet i likviditetspolitikken er å sørge for at de helt kortsiktige pengemarkedsrentene holdes nær styringsrenten. Sentralbankene oppnår dette ved å fastsette vilkårene for bankenes lån og plasseringer i sentralbanken, samt å tilpasse mengden likviditet i banksystemet. Sentralbankens instrumenter og vilkårene knyttet til disse utgjør systemet for likviditetsstyring. Internasjonalt finnes ulike systemer, og måten de er bygget opp på har betydning for bankenes adferd og rentedannelsen i pengemarkedet. Dette notatet ser nærmere på slike systemer og drøfter noen sentrale egenskaper ved de mest brukte typene. Notatet må ses i lys av at hovedstyret i Norges Bank i desember 2010 vedtok å endre systemet for styring av bankenes reserver i Norge. Til nå har styringssystemet vært et såkalt gulvsystem, der bankers folioinnskudd i sentralbanken i sin helhet blir forrentet til styringsrenten. I det nye systemet, som implementeres 3. oktober 2011, får bankene forrentet kun en viss mengde reserver – en kvote – til styringsrenten. Innskudd utover kvoten forrentes til en lavere rente. De operative detaljene i det nye systemet gjøres rede for på Norges Banks nettsider. Her drøftes mer prinsipielle sider ved ulike systemer for styring av bankers reserver, herunder vårt nåværende gulvsystem, korridorsystem og det kvotesystemet som innføres i oktober 2011. Først drøftes begrepet sentralbankreserver. Deretter ser vi nærmere på de to systemene korridor og gulv. I avsnitt 4 drøftes hvilke egenskaper et system for styring av bankers reserver bør ha og i hvilken grad korridor‐ og gulvsystem tilfredsstiller disse. I avsnitt 5 ser vi på erfaringene med gulvsystem i Norge, mens vi i avsnitt 6 drøfter det nye kvotesystemet som implementeres 3. oktober 2011.