Now showing items 95-114 of 261

    • Handling structural break points in NEMO 

      Kravik, Erling Motzfeldt; Paulsen, Kenneth Sæterhagen (Staff Memo;2/2020, Working paper, 2020)
      This paper documents a new feature in Norges Bank’s policy model NEMO, namely the ability to handle structural break points, i.e. shifts in one or more parameter values at a specific point in time. This property is introduced ...
    • High Debt in Norwegian Households and the Risk of a Substantial Cutback in Consumption 

      Lindquist, Kjersti-Gro; Solheim, Haakon; Vatne, Bjørn Helge (Staff Memo;19/2016, Working paper, 2016)
      On average, Norwegian households are highly indebted and their wealth is concentrated in housing. Changes in income, interest rates or house prices may cause significant adjustments in saving and consumption. This paper ...
    • House price prediction using daily news data 

      Kirkeby, Sara Jahr; Larsen, Vegard Høghaug (Staff Memo;5/2021, Working paper, 2021)
      We investigate whether information from news articles could improve predictions of house price inflation at a short forecast horizon. The Covid-19 pandemic led to a shutdown of the Norwegian economy on 12 March 2020. Large ...
    • House Prices and Household Consumption 

      Grindaker, Morten Haabeth (Staff Memo;11/2017, Working paper, 2018)
      Neither standard economic theory nor empirical studies provide an unequivocal answer to the question of the effect of changes in house prices on household consumption. Estimating this effect empirically is demanding because ...
    • How does IFRS 9 affect banks’ impairment recognition in bad times? 

      Andersen, Henrik; Hjelseth, Ida Nervik (Staff Memo;9/2019, Working paper, 2019)
      IFRS 9 has changed the way banks recognise credit losses. Under IFRS 9, credit impairment shall be based on more forward-looking assessments by including recognition of expected credit losses. The purpose of this memo is ...
    • How much CET1 capital must banks set aside for commercial real estate exposures? 

      Andersen, Henrik (Staff Memo;10/2019, Working paper, 2019)
      The Ministry of Finance has proposed a temporary capital requirement (risk weight floor) for commercial real estate (CRE) exposures in Norway, applicable to the largest banks. CRE is the sector where banks have historically ...
    • How Much of a Tailwind Have We Had from the Weaker Krone? 

      Naug, Bjørn; Nordbø, Einar W. (Staff Memo;6/2019, Working paper, 2019)
      It is usual to assume that a weaker currency will stimulate exports and improve the balance of trade. Despite the krone’s depreciation in recent years, however, exports have grown little and the non-oil trade deficit has ...
    • How to assess the systemic risk buffer for banks 

      Mæhlum, Sverre; Riiser, Magdalena D. (Staff Memo;11/2019, Working paper, 2019)
      Since 2013, Norwegian banks have been required to hold a systemic risk buffer (SyRB) of 3 percent. The reason for the buffer is to address structural vulnerabilities in the economy and the financial system. The Ministry ...
    • How to Treat the Exchange Rate Assumption for an Inflation Targeting Regime 

      Qvigstad, Jan F. (Staff Memo;4/2005, Working paper, 2005)
      "The topic I am going to discuss here is how to treat the exchange rate assumption when making projections under an inflation targeting regime. The central bank of Norway made the official change to inflation targeting in ...
    • Hva forklarer utviklingen i foretaksinvesteringene? 

      Andersen, Henrik; Walle, Mari Aasgaard (Staff Memo;2/2015, Working paper, 2015)
      Foretaksinvesteringene betyr mye for konjunkturutviklingen i norsk økonomi. Investeringene i norske fastlandsbedrifter har utviklet seg relativt svakt siden finanskrisen brøt ut høsten 2008, selv om styringsrenten er blitt ...
    • Hva påvirker husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester? 

      Andersen, Henrik; Husabø, Eilert; Walle, Mari Aasgaard (Staff Memo;4/2016, Working paper, 2016)
      Norske husholdningers konsum har utviklet seg svakt etter finanskrisen, både i et historisk perspektiv og sammenliknet med andre land. Estimeringer over perioden 1994-2015 tyder på at mer begrenset tilgang til lån og større ...
    • Hva sier 30 år med tapserfaringer i norsk banksektor om gjennomsnittlig risikovekt på foretakslån? 

      Andersen, Henrik; Winje, Hanna (Staff Memo;2/2017, Working paper, 2017)
      Bankkriser er kostbare for samfunnet. Økt kapitaldekning bedrer bankenes evne til å bære tap og reduserer faren for kriser. Siden finanskrisen brøt ut i 2008 har bankene økt sin kapitaldekning betydelig i takt med økte ...
    • Hva taper bankene penger på under kriser? 

      Kragh-Sørensen, Kasper; Solheim, Haakon (Staff Memo;3/2014, Working paper, 2014)
      Vi ser på et bredt spekter av nasjonale og internasjonale kriser for å avdekke hva banker historisk har tapt penger på under bankkriser. Vi finner at banker som regel taper mer på utlån til foretak enn til husholdninger. ...
    • Hvilke nøkkeltall reagerer aktørene i valutamarkedet på? 

      Flatner, Alexander; Xu, Hong (Staff Memo;3/2015, Working paper, 2015)
      En rekke internasjonale studier finner at finansielle priser blir påvirket av publiseringen av økonomiske nyheter. Prisene endres når nøkkeltall og andre økonomiske nyheter påvirker markedsaktørenes syn på den nåværende ...
    • Hvor høy bør risikovekten på norske boliglån være? 

      Andersen, Henrik (Staff Memo;10/2013, Working paper, 2013)
      Myndigheter og markedsaktører har reist spørsmål om bankene i Norge holder tilstrekkelig med egenkapital bak sine boliglån. Bankene beregner hvor mye egenkapital de må holde ved å vekte sine eiendeler med tilhørende ...
    • Hvor mye ren kjernekapital må bankene sette av ved utlån til næringseiendom? 

      Andersen, Henrik (Staff Memo;10/2019, Working paper, 2019)
      Finansdepartementet har foreslått et midlertidig minstekrav for hvor mye ren kjernekapital de største bankene må sette av bak norske næringseiendomslån. Næringseiendom er den næringen som har påført bankene størst tap i ...
    • Hvordan påvirker IFRS 9 bankenes tapsføring i dårlige tider? 

      Andersen, Henrik; Hjelseth, Ida Nervik (Staff Memo;9/2019, Working paper, 2019)
      IFRS 9 har endret tapsføringen i bankene. Under IFRS 9 skal nedskrivingene på utlån bygge på mer fremoverskuende vurderinger, slik at nedskrivinger reflekterer forventede tap. Formålet med dette memoet er å analysere hvordan ...
    • Hvordan virker ulike kapitalkrav på bankene i dårlige tider? 

      Andersen, Henrik; Haugen, Charlotte Høeg; Johnsen, Jama; Turtveit, Lars-Tore; Vale, Bent (Staff Memo;8/2021, Working paper, 2021)
      Bruk av kapitalbuffere kan dempe faren for at bankene forsterker tilbakeslag. Men andre krav kan hindre bankene fra å bruke bufferne motsyklisk, særlig om konsekvensene av å bryte andre krav er mer alvorlige enn konsekvensene ...
    • Hvordan vurdere systemrisikobufferen for bankene? 

      Mæhlum, Sverre; Riiser, Magdalena D. (Staff Memo;11/2019, Working paper, 2019)
      Siden 2013 har det vært krav om at norske banker skal holde en systemrisikobuffer på tre prosent. Kravet begrunnes med strukturelle sårbarheter i økonomien og finanssystemet. Finansdepartementet har foreslått å øke ...
    • Høy innvandring til Norge : Hvem kommer, og hvorfor kommer de? 

      Grangård, Halfdan; Nordbø, Einar W. (Staff Memo;25/2012, Working paper, 2012)
      Høy innvandring har medvirket til at Norge nå er blant de landene i Europa som opplever den raskeste befolkningsveksten. I 2011 var nettoinnvandringen til Norge på rekordhøye 47 000 personer, og i gjennomsnitt har ...